Mandagskveldstur på Skullerudåsen

Idag ble det 6 poster i Oladilten, post 46-50 og historisk post 38 Fjelstad på Skullerudåsen-kartet. Vi starta ved Skullerudstua, tok 2 poster før det var middagspause ved Ringvann. Det var utrolig deilig i kveldssola. Det var det flere som syntes. En gjeng voksne damer hadde også funnet veien til Ringvann, og løp intervaller rundt vannet. Det ble anledning til litt bushing, noe som min gamle speiderkompis satt stor pris på. Ekstra stas var det også at vi nå runda sølvmerket på Oladilten, allerede i mai! Jeg tror helt sikkert at jeg skal ta fjernpostene i år, det blir nok en dagstur i sommerferien, tenker jeg.

Søndagstur rundt Haukåsen

Etter en super bursdagsfeiring igår (litt på forhånd) måtte jeg bare ut en tur i skogen idag også. Jeg hadde bestemt meg for å ta postene 11-15 rundt Haukåsen. På veien ble jeg først frista av en avstikker, og var nedom Skøyenputten. Egentlig var det bare en unnskyldning for å gå sti fra Trasop istedenfor å følge veien rundt. På vei opp til Lutvann, hvor jeg strengt tatt skulle ta stien over til Kroktjern og videre mot Haukåsen kom jeg akkurat på en historie en kollega fortalte meg om ifjor, om en hule ved Lutvann. Så jeg måtte selvfølgelig oppom en tur for å se om jeg kunne finne den. På kartet var det ikke noe spor etter noe sånt, og jeg fant ingenting. Det viste seg at jeg hadde misforstått, det dreide seg ikke om en hule, men et rør mellom Kroktjern og Lutvann, nærmere bestemt Kroktjerntunellen. Så nå har jeg nok en "post" på programmet til senere tur!

Ellers var postene greie å finne, jeg endte med å busje fra 13 til 12, og fant ut at jeg nå er klar for Besseggen. Litt nervøs ble jeg da jeg vrikka ankelen oppi der, men det gikk heldigvis fort over. Her var bratt mellom skrenter og blaute myrer! Vel nede ved Sarabråten igjen, satt jeg kursen hjemover over Haraløkka, istedenfor å begi meg utpå leting etter flere poster. Noen poster må stå igjen til andre dager også!

Revlitjern

Idag sto Revlitjern i Lillomarka for tur. Det er tredje året vi dilter i Lillomarka, og første gang det har vært poster rundt Revlitjern. Morsomt og utfordrende i og med at vi enkelte plasser måtte bushe et stykke. Men vi er veldig glade i å bushe! Men ikke så glade i at det begynte å småregne litt hver gang vi skulle bestemme oss for å ta flere poster eller ikke. Tilslutt endte vi med å ta 8 poster på Revlitjernkartet og 4 poster vi mangla på veien ned til Tonsenhagen etter å ha spist lunsj på Sætertjern. På veien fra post 17 til 19 kom vi over en knokkel.



Men hvilket dyr er dette? Er det en elg? Og er det et mindre dyr som har dratt knokkelen avgårde og gnagd på det?

Oladiltdagen

Idag var det Oladiltdagen og den starta ut ganske så grått! Heldigvis skulle jeg ha med en venninne som hadde ønsket avmarsj kl.13, og jammen skinte ikke sola da vi la avgårde. Dette var hennes første orienteringstur noensinne, og den første skogturen utenom Bygdøyskogene på 13 år! Jeg var spent på hvordan det skulle gå med orienteringen... Men etter et par poster skjønte hun hvordan kartet hang sammen med terrenget og hun fikk fortsette å ta poster! Det endte med at vi tok Oladiltdagpostene (86-90) og prøvepostene som ligger i samme området. 9 poster er ikke verst på første tur. På Ulsrudvann ble det veltjent tepause, dessverre for anda hadde vi ikke noe brød med. Vi hadde usedvanlig flaks med været, etter solskinn kom regn - akkurat da vi var hjemme igjen.

Kveldstur i Lillomarka

Dette var årets første tur i Lillomarka. Vi møttes på Storo etter jobb, og kjøpte med mat til turen. Deretter bar det oppover med 56-bussen til Solemskogen (en av mine favorittbusser i byen). Vi tok mange av postene mellom Solemskogen og Tonsenhagen, men lot det stå igjen 4 nedenfor Linderudkollen. De ved Alunsjøen ble også stående igjen, siden vi tenker å ta dem på Lillodiltdagen 7.juni. Etter middag og poster fant vi en gresskråning i solsteika ved post 24 og tok en liten lur. Utsikten var fantastisk. Vi våkna opp av noen lyder i buskene - var det kanskje en elg? Det viste seg å være en syklist, som faktisk skulle ned den kollen vi gikk sakte nedover - på sykkel! Jeg slutter aldri å la meg imponere av terrengsyklistene.

Kveldstur i Puttåsen

Idag var det første tur i Østmarka med en forhenværende speider. Det er noen år siden han speidet sist, så jeg var spent på hans orienteringsferdigheter. Men det viste seg å gå over all forventning! Han måtte selvfølgelig også dra opp gps-en, men den kunne ikke måle seg med orienteringskartet. Det eneste gps-en kan bidra med er høyde over havet.

Etter å ha tatt noen poster ble det middag på Grønlia, før vi satte kursen tilbake. Jeg liker etter-jobb-orientering med innlagt middag. Det føles som ferie eller helgedag, og gjør at man virkelig får tømt hodet for jobb. Turorientering er utrolig bra som rekreasjon!